Palestina: fra 1917 til i dag

En kildebelagt innføring i den palestinske saken for norske lesere: hva som har skjedd, når det skjedde, og hvorfor Norge har en særlig plass i historien.

Oppdatert 20. september 2026 · Utgitt av DPNF – Den Palestinsk-Norske Forening i Norge · Lesetid ca. 20 minutter

Kilder

Hvorfor denne artikkelen?

Få konflikter er så nær norsk politikk som den mellom israelere og palestinere. Oslo-avtalen fra 1993 bærer navnet vår hovedstad. Norge har ledet giverlandsgruppen for Palestina i over tretti år. I mai 2024 anerkjente Norge Palestina som stat.12 Samtidig er mye av den norske debatten preget av at historien er kjent i fragmenter: et bilde fra en TV-sending, en overskrift, et slagord.

Denne artikkelen forsøker å gi hele bildet i kronologisk rekkefølge, med datoer, tall og kilder. Vi skriver som palestinere og som norske borgere, og vi gjør ikke noe forsøk på å skjule at vi har et syn: at palestinere har samme rett til frihet, sikkerhet og verdighet som alle andre. Men vi mener saken vinner på å bli fortalt presist. Derfor tar vi også med tall og argumenter som den andre siden peker på, og vi sier tydelig fra hvor det er faglig uenighet.

Vi fordømmer uforbeholdent drapene på og bortføringen av israelske sivile 7. oktober 2023. Vi mener at ingen sivile, uansett nasjonalitet, skal betale for politiske lederes handlinger.

Situasjonen i tall

Disse tallene viser hvor vi står i dag, snart tre år etter krigens begynnelse og elleve måneder etter at en våpenhvile trådte i kraft i Gaza.

73 910drepte i Gaza siden 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene i Gaza (19. september 2026)2
174 914skadde i Gaza, samme kilde2
75 200voldelige dødsfall estimert av en fagfellevurdert studie i The Lancet Global Health for perioden til 5. januar 2025, 34,7 prosent over ministeriets tall for samme periode3
1 390drepte i Gaza etter at våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober 20252
ca. 1 200drepte i Israel 7. oktober 2023, de fleste sivile; 251 ble tatt som gisler
107palestinske samfunn på Vestbredden som helt eller delvis er tvunget bort av bosettervold siden januar 20234

Merk: Tallene fra Gaza kommer fra helsemyndighetene i Gaza, som styres av Hamas. FN bruker disse tallene i sine rapporter og oppgir dem med kilde. Uavhengige studier, blant annet i The Lancet, tyder på at de offisielle tallene snarere er for lave enn for høye.3 Israel bestrider andelen sivile blant de drepte (se Hva sier den andre siden?).

Ødeleggelser i Jabalia-leiren på Gazastripen
Ødeleggelser i Jabalia-leiren, Gaza, 16. oktober 2024. Foto: Hussein Jaber / UNRWA. CC BY-SA 3.0 IGO. Kilde / lisens ↗

Før 1948: mandat og delingsplan

  1. Palestina er en del av Det osmanske riket i 400 år. Befolkningen er overveiende arabisk, med muslimer, kristne og en mindre jødisk minoritet.
  2. Den sionistiske bevegelsen oppstår i Europa som svar på forfølgelse og antisemittisme. Målet er en jødisk nasjonalstat, og Palestina blir det foretrukne stedet.
  3. Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour lover i et brev å støtte «et nasjonalt hjem for det jødiske folk» i Palestina, samtidig som den arabiske befolkningen, som da utgjorde rundt 90 prosent, ikke ble spurt.
  4. Storbritannia får mandat over Palestina av Folkeforbundet. Mandatet tar med Balfour-erklæringen i teksten.
  5. Det arabiske opprøret mot britisk styre og økende jødisk innvandring. Britene slår det ned med hard hånd, og tusenvis av palestinere blir drept.
  6. Holocaust: seks millioner jøder blir myrdet i Europa. Titusenvis av overlevende søker tilflukt i Palestina, mens verdens land holder dørene stengt.
  7. FNs generalforsamling vedtar delingsplanen (resolusjon 181): en jødisk stat på omtrent 56 prosent av landet, en arabisk stat på omtrent 43 prosent, og Jerusalem under internasjonal administrasjon. På det tidspunktet utgjorde jødene omtrent en tredjedel av befolkningen og eide under 7 prosent av jorda. Planen ble avvist av den arabiske ledelsen og godtatt av den sionistiske.

Poenget for en norsk leser er at begge folk hadde sterke krav og sterke lidelser bak seg. Det palestinske argumentet er at ingen har rett til å løse Europas forbrytelse mot jødene på bekostning av et annet folk som ikke hadde noe med saken å gjøre.

Kart over FNs delingsplan for Palestina i 1947
FNs delingsplan for Palestina, vedtatt i 1947. Kart: U.S. Central Intelligence Agency, 1973. Public domain. Kilde / lisens ↗

1948: Nakba – «katastrofen»

Den 14. mai 1948 erklærte Israel seg som selvstendig stat. Dagen etter gikk nabolandenes hærer inn i det tidligere mandatområdet. Krigen sluttet med våpenstillstandsavtaler i 1949.

ca. 750 000palestinere flyktet eller ble fordrevet fra hjemmene sine, av en befolkning på rundt 1,4 millioner
400+palestinske landsbyer ble avfolket og de fleste jevnet med jorden (tallet varierer i litteraturen, ofte oppgitt til ca. 530)
ca. 78 %av mandat-Palestina lå etter krigen under israelsk kontroll, mot 56 % i delingsplanen

Vestbredden og Øst-Jerusalem kom under jordansk styre, og Gaza under egyptisk. Ingen palestinsk stat ble opprettet. Palestinerne kaller hendelsene al-Nakba, katastrofen. FNs generalforsamling vedtok 11. desember 1948 (resolusjon 194) at flyktninger som ønsker å vende hjem og leve i fred med naboene, bør få gjøre det, og at de øvrige bør få erstatning. Israel har aldri tillatt at flyktningene vender tilbake.

I dag er over fem millioner palestinere registrert som flyktninger hos FNs hjelpeorganisasjon UNRWA, som ble opprettet i 1949. Norge er en av UNRWAs mest trofaste støttespillere.

Palestinske flyktninger i 1948
Palestinske flyktninger, 1948. Foto: Fred Csasznik. Public domain. Kilde / lisens ↗

1967: okkupasjonen begynner

Under seksdagerskrigen 5.–10. juni 1967 tok Israel kontroll over Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gazastripen, Sinai og Golan. Rundt 300 000 palestinere flyktet eller ble drevet ut, mange for andre gang. Sikkerhetsrådets resolusjon 242 (22. november 1967) slo fast at erobring av territorium med makt er uakseptabelt og krevde israelsk tilbaketrekking fra områdene som ble okkupert.

I stedet begynte bosettingene. Fjerde Genève-konvensjon artikkel 49 forbyr en okkupasjonsmakt å flytte sin egen sivilbefolkning inn i okkupert område. Sikkerhetsrådet, Den internasjonale domstolen og de fleste av verdens land, blant dem Norge, anser bosettingene som ulovlige. I dag bor omtrent 700 000 israelske bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Israel annekterte Øst-Jerusalem i praksis i 1967 og formelt i 1980. Sikkerhetsrådet erklærte annekteringen ugyldig (resolusjon 478).

Oslo-avtalen: Norges rolle

  1. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO grunnlegges.
  2. Den første intifadaen bryter ut, først og fremst en folkelig oppstand mot okkupasjonen, med demonstrasjoner, streiker og steinkasting. Tusenvis av palestinere og hundrevis av israelere blir drept før den avtar.
  3. PLO erklærer en uavhengig palestinsk stat og aksepterer i praksis en tostatsløsning på 22 prosent av det historiske Palestina.
  4. Etter hemmelige samtaler i Norge, tilrettelagt av blant andre Terje Rød-Larsen og Mona Juul og støttet av utenriksminister Johan Jørgen Holst, anerkjenner PLO og Israel hverandre (9. september). Oslo I undertegnes i Washington 13. september.
  5. Oslo II deler Vestbredden i områdene A, B og C. Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) får begrenset selvstyre. Israels statsminister Yitzhak Rabin blir drept 4. november av en israelsk ekstremist som var imot avtalen.

Oslo-avtalen var ment som en femårig overgangsordning frem mot en permanent løsning. Det skjedde aldri. Antallet bosettere økte fra rundt 110 000 i 1993 til dagens rundt 700 000. Områdene A og B, der palestinerne har en form for selvstyre, er små og oppstykkede. Område C, som utgjør ca. 60 prosent av Vestbredden, kontrolleres fortsatt av Israel.

Norge har siden 1993 ledet Ad Hoc Liaison Committee (AHLC), den internasjonale giverlandsgruppen som støtter palestinsk statsbygging.12 Mange mener at Norge derfor har et særlig ansvar for å bidra til at Oslo-løftet blir innfridd.

Bill Clinton, Yitzhak Rabin og Yasser Arafat ved fredsavtaleseremonien i Washington i 1993
Ved fredsavtaleseremonien i Washington, 13. september 1993. White House Photograph Office / U.S. National Archives. Kilde / lisens ↗

Etter Oslo: intifada, mur og blokade

  1. Toppmøtet på Camp David mellom Ehud Barak og Yasser Arafat ender uten avtale. Partene skylder på hverandre.
  2. Den andre intifadaen. Over 3 000 palestinere og rundt 1 000 israelere blir drept, mange av de israelske i selvmordsangrep mot busser, kafeer og restauranter. Slike angrep mot sivile er krigsforbrytelser og rammet det israelske samfunnet hardt.
  3. Israel begynner å bygge en barriere. Rundt 85 prosent av traséen ligger inne på Vestbredden, ikke langs grensen fra 1967.
  4. Den internasjonale domstolen (ICJ) konkluderer i en rådgivende uttalelse med at muren, i den grad den går inn på okkupert område, er i strid med folkeretten.
  5. Israel trekker ut bosettere og soldater fra Gaza, men beholder kontroll over grenser, luftrom og kystlinje.
  6. Hamas vinner valget til det palestinske parlamentet.
  7. Etter en intern maktkamp overtar Hamas kontrollen i Gaza. Israel og Egypt innfører en streng blokade som varer i årevis.
  8. Fem større krigsrunder i Gaza (2008–09, 2012, 2014, 2021 og flere mindre). I 2014 alene blir over 2 200 palestinere og 73 israelere drept.
  9. FNs generalforsamling gjør Palestina til «ikke-medlemsstat med observatørstatus».
  10. Israel vedtar nasjonalstatsloven, som slår fast at retten til nasjonal selvbestemmelse i Israel er forbeholdt det jødiske folk.
  11. Menneskerettighetsorganisasjonene B'Tselem (Israel), Human Rights Watch og Amnesty International konkluderer med at Israels behandling av palestinerne utgjør apartheid. Israel avviser dette.

I disse årene levde befolkningen i Gaza, som er omtrent 41 kilometer lang og 6–12 kilometer bred og har rundt 2,1 millioner innbyggere, under en blokade som FN og mange organisasjoner betegnet som kollektiv avstraffelse. Omtrent to tredjedeler av innbyggerne er flyktninger eller etterkommere av flyktninger fra 1948.

Del av separasjonsbarrieren i Betlehem på Vestbredden
Separasjonsbarrieren i Betlehem, 15. april 2009. Foto: Daniel Case. CC BY-SA. Kilde / lisens ↗

7. oktober 2023 og krigen i Gaza

Om morgenen 7. oktober 2023 gikk Hamas og andre væpnede grupper over gjerdet fra Gaza og angrep israelske militærbaser, kibbutzer og en musikkfestival. Rundt 1 200 mennesker ble drept, de fleste sivile, og 251 ble tatt som gisler. Det var den dødeligste dagen for jøder siden Holocaust. Drapene og gisseltakingen var alvorlige krigsforbrytelser som ingenting kan rettferdiggjøre.

Israel svarte med en storstilt luft- og bakkekrig mot Gaza. Noen av de viktigste hendelsene:

  1. Israel innfører en full beleiring og stanser mat, vann, drivstoff og strøm til Gaza. Over en million mennesker beordres sørover.
  2. Sør-Afrika bringer Israel inn for ICJ under folkemordkonvensjonen. Retten pålegger Israel foreløpige tiltak i flere omganger.
  3. Norge, Irland og Spania anerkjenner Palestina som stat.
  4. ICJ slår i en rådgivende uttalelse fast at Israels okkupasjon av palestinsk territorium er ulovlig og må avsluttes så raskt som mulig.
  5. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utsteder arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant annet utsulting av sivile som krigsmetode.
  6. FN-støttede IPC-analyser bekrefter hungersnød i Gaza by, første gang det er slått fast i Midtøsten. Over en halv million mennesker rammes.7
  7. Våpenhvile trer i kraft etter en amerikansk fredsplan. Sikkerhetsrådet støtter planen i november (resolusjon 2803).15
  8. IPC melder at ingen områder lenger er klassifisert som hungersnød, men at situasjonen fortsatt er kritisk.8
  9. Levningene av den siste israelske gisselen i Gaza leveres tilbake. Fase to av planen erklæres: en «Fredsråd» ledet av USA, en teknokratisk palestinsk komité og en internasjonal stabiliseringsstyrke.15,17
  10. Mellommenn kunngjør en veikart for at Hamas gradvis skal avvæpnes og Israel trekke seg ut. Israel har ikke offentlig sagt ja, og Hamas sier de ikke vil gjennomføre noe før Israel oppfyller sine forpliktelser.16

Menneskelige tap

Helsemyndighetene i Gaza rapporterer at over 73 900 mennesker er drept og nesten 175 000 skadd (19. september 2026).2 Rundt 21 000 av de drepte er barn, ifølge sammendrag av ministeriets identifiserte tall.19 Studien i The Lancet Global Health anslår at det reelle tallet var høyere enn ministeriets, og at 56 prosent av de drepte var kvinner, barn og eldre.3 Også etter våpenhvilen fortsetter angrep: 1 390 er drept siden 10. oktober 2025.2

Ødeleggelsene

Andelen av infrastrukturen i Gaza som er skadet eller ødelagt, ifølge FN:

Kilder: FNs rapport om domicid, februar 202610; UNOSAT/IPC11; WHO/WFP7. Tallene gjelder ulike tidspunkter, fra april 2025 til februar 2026.

Ni av ti innbyggere har vært drevet på flukt flere ganger.7 Mer enn 730 000 mennesker ble fordrevet på nytt etter våpenhvilen.8 Mellom mai og juni 2026 levde 1,2 millioner mennesker, 59 prosent av befolkningen, med akutt matmangel på krise-nivå eller verre.9 Folk er begrenset til under halve Gazastripen.5

Fordrevne barn ved et tilfluktssted i Deir al-Balah på Gazastripen
Fordrevne barn ved et tilfluktssted i Deir al-Balah, Gaza. Foto: UNRWA. Se kildesiden for lisensopplysninger. Kilde / lisens ↗

Vestbredden i dag

Mens verdens blikk har vært på Gaza, har situasjonen på Vestbredden forverret seg raskt. FNs kontor for humanitær koordinering (OCHA) dokumenterte i første halvår 2026 over 1 200 bosetterangrep som førte til skader eller skade på eiendom, i over 240 palestinske samfunn, altså i gjennomsnitt seks per dag, det høyeste nivået som er målt.5

6 per dagbosetterangrep med skader eller materielle ødeleggelser i 2026, ifølge OCHA5
36 000+palestinere tvangsflyttet i tolvmånedersperioden frem til 31. oktober 2025, ifølge FNs menneskerettighetskontor6
32 000flyktninger drevet ut fra leirene Jenin, Tulkarem og Nur Shams i januar 20254
18. august 2026Israel åpner nytt anbud for E1-prosjektet øst for Jerusalem, som ville tvangsflytte over 18 beduinsamfunn4

Human Rights Watch og Amnesty International beskriver et mønster der bosettere ofte angriper med støtte fra eller under passivitet fra israelske soldater, og hvor beduin- og gjeterfamilier presses bort fra jorda de har levd av i generasjoner.4,20 E1-planen ville dele Vestbredden i to og avskjære Øst-Jerusalem, og gjør i praksis en fremtidig palestinsk stat vanskelig å gjennomføre geografisk.

Hva sier folkeretten?

Palestina-saken er en av de best dokumenterte i folkeretten. Kort oppsummert:

  • Okkupasjonen er ulovlig. ICJ slo 19. juli 2024 fast at Israels fortsatte tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig, og at bosettingene må evakueres.
  • Bosettingene er i strid med Genève-konvensjonen. Dette er Sikkerhetsrådets, ICJs og den norske regjeringens syn.
  • Straffedomstolen har utstedt arrestordre mot Netanyahu og Gallant. ICC utstedte samtidig arrestordre mot Hamas-lederen Mohammed Deif, som senere ble trukket tilbake etter at Deif ble rapportert drept.
  • Folkemordsaken er ikke avgjort. Sør-Afrika mot Israel pågår ved ICJ. Retten har utstedt tre omganger foreløpige tiltak som Israel er bundet av, men har ikke tatt stilling til om folkemord har skjedd. Israel har i mars 2026 innlevert sitt tilsvar og bestrider domstolens jurisdiksjon. Neste frist for Sør-Afrika er 22. november 2027 og for Israel 22. mai 2029.18 En dom er altså mange år unna.
  • UNRWA. ICJ ga 22. oktober 2025 en rådgivende uttalelse om at Israel må legge til rette for FNs hjelp, herunder UNRWAs virksomhet.14

Vi mener at ansvarsfraskrivelser om «pågående rettsprosesser» ikke kan brukes som grunn til å vente når folkeretten allerede er tydelig på flere punkter.

Norge og Palestina

Norge har stått i en særstilling som mekler, giver og etter hvert som stemme for anerkjennelse. Her er hovedpunktene:

  • 1993: Oslo-kanalen, Oslo I og II.
  • Siden 1993: Norge leder AHLC, giverlandsgruppen for Palestina.
  • 16. november 2023: Stortinget fatter et vedtak som regjeringen senere viser til som grunnlag for anerkjennelsen.12
  • 28. mai 2024: Norge anerkjenner Palestina som stat, sammen med Irland og Spania. Statsminister Jonas Gahr Støre sa at man ikke lenger kunne vente på at konflikten skulle løses først.12
  • 2025: Oljefondet reduserte antallet israelske selskaper det er investert i fra 61 til 29, med henvisning til den alvorlige humanitære krisen i Gaza.13 I august 2025 ble seks selskaper trukket ut på grunn av forbindelser til bosetting og krigsforbrytelser.
  • 29. november 2025: Budsjettavtalen for 2026 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt inneholder fem punkter om Israel og Palestina, blant annet et forslag om forbud mot import av og eksport til ulovlige bosettinger.14

Men det er også kritikk. Organisasjonen Norges Palestinakomité og andre påpeker at fondets resterende israelske investeringer har gitt 2,4 milliarder dollar i avkastning første halvår 2026, en økning på 15,7 prosent, og at fondet fortsatt eier aksjer i selskaper som leverer teknologi til okkupasjonen.13 Regjeringen har valgt målrettede tiltak fremfor bred boikott.

Anerkjennelsen i 2024 var symbolsk viktig, men mange, blant dem oss, mener det er ikke nok. Anerkjennelse uten handling som gjør en palestinsk stat mulig, er ikke nok.

Hva sier den andre siden?

En god innføring må gjengi motpartens argumenter slik at de selv kan gjenkjenne dem. Her er de vanligste, med våre kommentarer om hvor uenigheten egentlig ligger.

«Israel forsvarer seg mot Hamas.»

Israel har rett til å beskytte sin befolkning, og 7. oktober var et angrep som ingen stat ville akseptert. Israel hevder at Hamas bevisst opererer fra sivile områder, og at det gjør de sivile tapene uunngåelige. Kritikerne, blant dem FN-organer og en rekke jurister, svarer at retten til selvforsvar ikke fritar for kravene om forholdsmessighet og skille mellom sivile og militære mål, og at utsulting av sivile aldri er lovlig.

«Tallene fra Gaza kan ikke stoles på.»

Helsemyndighetene i Gaza styres av Hamas, og Israel har hevdet at en stor andel av de drepte var stridende. Israel har ikke lagt frem en fullstendig oversikt. Det finnes en gjennomgang fra mai 2025 av en intern israelsk militærdatabase som førte 8 900 palestinske stridende som døde eller sannsynlig døde, ca. 17 prosent av de rundt 53 000 drepte på det tidspunktet.19 Den studien i The Lancet Global Health som er nevnt over, tyder på at ministeriets tall er for lave, ikke for høye.3

«Palestinerne har avvist tidligere fredstilbud.»

Israelske og andre kilder peker på delingsplanen i 1947, Camp David i 2000 og Olmert-forslaget i 2008. Palestinske forhandlere svarer at tilbudene ikke ga full suverenitet, ikke ga en levedyktig, sammenhengende stat, og ikke løste spørsmålene om Jerusalem og flyktningene. Historikere er uenige om hvor mye ansvar hver side har hatt. Det som ikke er omstridt, er at bosettertallene økte hvert år under hele forhandlingsperioden.

«Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, og fikk raketter til svar.»

Det stemmer at Israel trakk ut bosettere og soldater i 2005, og at Hamas senere skjøt raketter mot israelske byer. Palestinske og internasjonale kilder peker på at Israel beholdt kontroll over grenser, luftrom og kystlinje, og at blokaden fra 2007 gjorde at FN og de fleste jurister fortsatt anser Gaza som okkupert.

«Jøder ble også fordrevet – fra arabiske land.»

Rundt 850 000 jøder forlot eller ble drevet ut av arabiske land og Iran etter 1948, mange av dem til Israel. Det er en viktig del av historien, og et alvorlig overgrep mot dem det gjaldt. Palestinerne vil svare at deres rett til å vende hjem ikke kan oppveies av urett begått av andre stater.

«Bosettingene er ikke det egentlige problemet.»

Enkelte israelske og amerikanske regjeringer har hevdet at bosettingene ikke er ulovlige, eller at de ikke er en hindring for fred. Den store majoriteten av verdens stater, ICJ og Sikkerhetsrådet er uenige.

Til slutt bør nevnes at også innen Israel og blant palestinerne finnes det tydelige og motstridende røster. Israelske menneskerettighetsorganisasjoner som B'Tselem og Peace Now er blant dem som dokumenterer okkupasjonen tydeligst. Blant palestinerne er det store forskjeller i syn på Hamas, Den palestinske selvstyremyndigheten og veien videre.

Hva kan vi gjøre?

Palestinerne trenger ikke medlidenhet alene. De trenger at Norge og norske borgere bruker de virkemidlene vi faktisk har. Her er noen konkrete steder å begynne:

Forslag til handling

  • Lær mer og snakk om det. Del denne artikkelen, og les kildene selv.
  • Støtt humanitær hjelp gjennom anerkjente organisasjoner som jobber i Gaza og på Vestbredden.
  • Kontakt dine folkevalgte. Be stortingsrepresentanter og kommunestyrepolitikere støtte forbud mot handel med ulovlige bosettinger, full støtte til UNRWA og at Norge bruker sin posisjon i AHLC.
  • Følg opp Oljefondet. Spør partiene hva de mener om fondets investeringer i selskaper som bidrar til okkupasjonen.
  • Delta fredelig. Demonstrasjoner, kulturarrangementer og folkemøter viser at saken lever.
Vi ber ikke nordmenn om å velge side mot et folk. Vi ber dem velge side for folkeretten, for menneskeverd og for en fremtid der både palestinere og israelere kan leve i frihet og sikkerhet.

[Sett inn kontaktinformasjon, medlemskap og lenke til foreningens arrangementer her.]

Kilder

Historiske fakta før 2020 bygger på FN-dokumenter (generalforsamlingens resolusjoner 181 og 194, Sikkerhetsrådets resolusjoner 242, 478 og 2803), ICJs uttalelser av 9. juli 2004 og 19. juli 2024, og allment tilgjengelig historisk litteratur. Tall og hendelser fra 2023 til 2026 er hentet fra kildene under. Lenkene ble kontrollert 20. september 2026.

  1. FN OCHA (oPt): Reported impact snapshot, Gaza Strip, 2. september 2026. ochaopt.org
  2. Helsemyndighetene i Gaza, daglige rapporter gjengitt av SANA (15. september 2026) og PIC (19. september 2026). sana.sy · palinfo.com
  3. Al Jazeera: «Gaza death toll exceeds 75,000 as independent data verify loss», 18. februar 2026 (referert studie i The Lancet Global Health). aljazeera.com
  4. Human Rights Watch: «West Bank: Israel-Backed Settler Violence Drives Displacement», 20. august 2026. hrw.org
  5. FN OCHA: Humanitarian Situation Report, 10. juli 2026. ochaopt.org
  6. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR): «Israel's settlement expansion drives mass displacement in West Bank», mars 2026. ohchr.org
  7. WHO/WFP/UNICEF: «Famine confirmed for first time in Gaza», 22. august 2025. who.int
  8. WHO m.fl.: «UN agencies welcome news that famine has been pushed back in the Gaza Strip», 19. desember 2025. who.int
  9. FN OCHA: Humanitarian Situation Report, 31. juli 2026. unocha.org
  10. FNs spesialrapportør: Domicide-rapport (A/HRC/61/43/Add.3), februar 2026. un.org
  11. IPC: Gaza Strip, Acute Food Insecurity, Special Brief (inkl. UNOSAT-data), 2025. un.org
  12. Regjeringen.no: «Norway recognises Palestine as a state». regjeringen.no
  13. Al Jazeera: «Norway's sovereign wealth fund profits from Israeli holdings», 16. september 2026. aljazeera.com
  14. Jerusalem Post: «Almost a third of Norway's 2026 State Budget agreement is about Gaza, Israel», 1. desember 2025. jpost.com
  15. Council on Foreign Relations: «A Guide to the Gaza Peace Deal». cfr.org
  16. Al Jazeera: «Gaza Board of Peace announces Hamas disarmament agreement», 31. juli 2026. aljazeera.com
  17. FNs sikkerhetsråd, møtereferat SC/16284, 2026. press.un.org
  18. Sør-Afrikas presidentkontor: Om ICJs beslutning av 21. mai 2026. sanews.gov.za
  19. Wikipedia: «Casualties of the Gaza war» (oppsummerer tall fra helsemyndighetene og journalistiske undersøkelser). wikipedia.org
  20. Amnesty International: Rapport om tvangsflytting av beduin- og gjetersamfunn på Vestbredden, 2026. amnesty.org
Den Palestinsk-Norske Forening i Norge

Vil du lære mer eller følge arbeidet vårt?

Les mer om DPNF, medlemskap, arrangementer og foreningens arbeid på dpnf.no.

Besøk dpnf.no Kontakt oss